fredag 5. desember 2014

Piken med svovelstikkene


Endelig er desember her, og i den anledning vil jeg gjerne dele H. C. Andersens julehistorie om piken med svovelstikkene:

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

mandag 24. november 2014

Ventetiden er snart over

Tenk at i dag er det bare en måned igjen til julaften! Og bare en liten uke til 1. desember!


Jeg husker da jeg begynte å kjenne på julelengselen allerede i august og tenkte at det var forferdelig lenge til jul. Men i år som i fjor har tiden rett og slett forsvunnet og plutselig står vi på trappene til nok en førjulstid - den absolutt beste tiden i året!

Kanskje ikke så overraskende, men jeg har allerede gjort en rekke julete aktiviteter til nå. Jeg har blant annet:

- Spist massevis av klementiner! Å, det lukter så jul!

- Smakt på årets julemaripan. Definitivt blant favorittgodteriet mitt!

- Spist supergode, julete karamellpinner fra Bjørken.

- Kjøpt tre av totalt ni julegaver og fire av tolv kalendergaver!

- Drukket altfor mye julebrus!

- Hørt på MASSE julemusikk. I skrivende stund hører jeg på Romjulsdrøm og kjenner julefølelsen i magen. 

Det jeg derimot ikke har gjort ennå er å se på julefilmer eller spist pepperkaker. Men neste helg skal jeg nok få gjort begge deler! Jeg gleder meg så innmari!


torsdag 20. november 2014

Tanker om jul

Nå står året på hell igjen. Nettene er lange og kalde, og naturen forbereder seg på vinterdvalen. Novembermørket senker seg over landet vårt og minner oss om at desember venter.

Det kjennes av og til litt vemodig å gå inn i denne tiden. Til tross for mye glitter og stas, ligger lengselen som et tungt bakteppe. Lengsel etter noen vi er glade i, lengsel etter et enklere liv eller lengsel eller et liv vi gikk glipp av. 

Julen er så mektig. Den rommer så mye.

Jeg syns julen er noe av det fineste vi mennesker har skapt. De vakreste minnene jeg har er fra julekvelder hjemme i barndommen.


For meg rommer julen først og fremst kjærlighet - og det er kanskje derfor det føles så sårt. I julen blottlegger vi følelsene våre og viser varme inne når kulden biter ute. 

I et lite øyeblikk, midt i vinterdvalen, stopper vi opp og ser hverandre. 

lørdag 1. november 2014

1 måned til 1. desember!!!

I dag er det bare en bitteliten måned igjen til 1. desember og bare fire små uker igjen til adventshelgen. Er ikke det fantastisk?


Da er huset julepyntet, julemusikk skal spilles for fullt, avdentskalenderen er oppe og vi skal kose oss med julegodt og julestemning. Det er ganske surrealistisk å tenke på.

fredag 24. oktober 2014

To måneder til julaften

Og det bør markeres med denne koselige videoen:


Nå er det ikke lenge igjen!


fredag 17. oktober 2014

Det går mot mørkere tider...

...og det er helt fantastisk!

Nå er det blitt kaldt, vått og mørkt ute, og i går kom faktisk sesongens første snø her på østlandet. Snøen har riktignok forsvunnet, men det var herlig å bli minnet på at vinteren er rett rundt hjørnet!

Akkurat nå koser jeg med med kaffe og klementiner, og i kveld har jeg bestemt meg for å smake på årets første julebrus! For jo, den har jeg sett flere steder sammen med pepperkaker og marsipan. Julen har for alvor begynt å dukke opp her og der, og det gleder bestandig julehjertet mitt.

Ønsker alle juleglade som har tatt turen innom bloggen en fin høst og førjulstid!



onsdag 1. oktober 2014

To måneder til 1. desember

Det er første oktober allerede! Og det betyr at pepperkaker, julebrus og marsipan finner tilbake til butikkhyllene igjen.

Denne dagen kjenner jeg alltid et lite snev av stress fordi de to siste høstmånedene bestandig flyr av gårde. Plutselig er desember her igjen!


Nå er det absolutt på tide å tenke på julegaver! Tenk så deilig å bli ferdig før 1. desember?

tirsdag 30. september 2014

Juletanker

Den aller siste semptemberdagen i 2014 ønsker jeg å dele denne fantastiske julesangen fra julekalenderen Jul i Svingen:


Den siste tiden har jeg begynt å tenke mer og mer på julen, og det gleder virkelig julehjertet mitt å tenke på at den snart er her. Vel, førjulstiden er i hvert fall snart her.

Jeg hører rykter om at de første julemagasinene og den første julebrusen har inntatt butikkhyllene igjen, noe som skaper full panikk blant "julen-skal-ikke-starte-før-i-desember-menneskene."

For meg betyr det at førjulstiden og julekos er like rundt hjørnet. Det er herlig! 


onsdag 24. september 2014

torsdag 18. september 2014

Lei av sommervær

Her jeg bor er det fremdeles sommer. 

Hittil i september har det vært opp mot 20 grader hver eneste dag, og jeg føler meg som den eneste som ikke syns dette er helt fantastisk. Det syns jeg nemlig ikke!

Jeg vil ha høstvær, ikke sommer i september!

Jeg vil ha kulde, frost og vinterlukt om morgenen. Jeg vil ha dis, vind og blader som faller fra trærne. Jeg vil ha på meg jakke og skjerf, kanskje småfryse litt. 

For noen høres kanskje disse ønskene absurde ut, men jeg elsker virkelig høsten. Den minner sånn om hvilken herlig tid vi har i vente snart - nemlig juletiden.


Og jeg lengter sånn etter det første snøfallet. 

Nå er vi over halvveis i september, og i dag er det meldt 18 grader på det varmeste. Kall meg gjerne pessimist, men troen på at temperaturen synker med over 20 grader på bare to og en halv måned er lav. Med andre ord frykter jeg vi får enda en grønn jul, som i fjor, og det er ganske trist. 

Men jeg håper selvfølgelig fremdeles. Det ser faktisk ut til at temperaturen vil synke litt i løpet av neste uke, skal jeg tro langtidsvarselet. Jeg krysser fingrene!

På slutten av dette bekymringsinnlegget, ønsker jeg de som titter innom en fortsatt god høst!